jeudi 23 août 2012

Ayiti dabò
Jodi a, sitiyasyon peyi a, ayiti, grav anpil. Yonn nan rezon ki rann sitiyasyon an pi grav se ke pa gen aktè k’ap fè efò pou chanje sitiyasyon yo. Se yon seri de moun ki pa gen lanmou pou peyi a, pou pèp, men ki sèlman kwè ke apre vi isit la, y’ap jwenn yon mèyè vi lòt bò dlo. Yo pa kwè nan envèsti nan pwoblèm edikasyon, sante, lavi chè, bidonvil, pwòpte… pou yo rezoud yo. Yo plis kwè nan voye piti yo lòt bò dlo ale etidye, men malerezman pou yo se kèk grenn ki tounen bon ; anpil nan yo devni delenkan, dwoge, kriminèl. Yo prefere peye frè avyon ak asirans sante yo pou ale pran sante nan peyi etranje, men malerezman anpil nan yo konn mouri nan avyon, konn rive twò ta. Yo pito ale lwen, monte gwo miray pou fè gwo chato tan pou yo ta rezoud pwoblèm bidonvil la ; men tou malerezman nou wè bidonvil yo konn rapouswiv yo epi chato ak bidonvil fè yon sèl pou fòme yon gwo bwat fatra. Yo achte gwo machinn gwo rou 4x4 pou yo woule nan vye wout yo, men yo bliye le yo pral pran avyon se nan yo yo pase, lè yo kole nan labou a ou wè se yon gwo kochon k’ap benyen nan yon gwo ma labou.


Mwen gen pwoblèm ak anpil moun k’ap pran pou referans pouvwa pase yo ke yo konn kritike, tankou nèg ansyen militè yo, pouvwa Aristid, Préval, Boniface e lòt avan. Nou pa ka ap pwone chanjman pandan n’ap pran maleng pase yo kòm sant referans pou nou jistifye sitiyasyon actyèl peyi a. Nou pa ka ap di ke gouvènman pase yo pa te fè anyen e ke si Michel Martelly paf è tou sa pa grav. Si n’ap pwone chanjman, fòk nou serye ; se paske sa ki pase yo pa te fè ki fè ke n’ap fè chanjman jodia. Si non, nou t’ap pale de menm bagay la (kontinye).

Mwen p’ap poze pwoblè Michel Martelly ni Laurent Salvador Lamorthe, m’ap poze pwoblèm peyi m’. Dayè mwen pa gen pwojè ale viv nan lòt peyi kote bonm ap eksplze tout jounen, kote yo vote lwa pou fanm ak fanm, gason ak gason marye. Paske Bondye gen pou detwi yo talè konsa tankou Sodam ak Gomo. Mwen pa bezwen konnen pozisyon politik ou, ni ki kote w’ap debwouye w’ ; mwen jis vle mande w’ pou nou panse a peyi a. Panse a demen, a jenès la, a sa k’ap vini nan 10, 20 lane ankò.

Pa di Aristid pa te fè, Préval pa te fè, X, Y pa te fè ; sa vle si Michel Martelly, Lamorthe pa fè se pa grav paske tout sa ki pase yo se menm bagay la. Si se konsa, n’ap toujou rete nan sitiyasyon bèt. Sa ki gen ap gen plis, sa ki pa gen ap pi mal. Ke ou te Martelly, ke ou pa te Martelly se mete men nou ansanm pou fòme yon Sosyete Sivil pou fòse Leta, gouvènman an amelyore sitiyasyon nou. Se pa yon Sosyete prive kote chak moun ap defann enterè mesken e pèsonèl yo, k’ap fè koudeta,dechoukay, k’ap pwofite lè gouvènman tonbe pou ale piye, vole, kase kay moun ; men se yon Sosyete Sivil kote nou tout ap defann menm enterè pou nou jwenn yon minimòm pou peyi a, pou piti li, pou jenès la.

O mwen, yon ti bagay pou pepy, pou pèp la.

www.princeletdeshommes.blogspot.com
Ayiti dabò

dimanche 29 juillet 2012

LA 29e ETOILE DANS LE CIEL

Dans le firmament de ce beau ciel bleu, la 29e nova vient de scintiller ; elle fait sa place dans la nouvelle galaxie. Ce qui fait de l’été la saison la plus chaude, car le soleil devient plus puissant et permet la chute météore de mi- année.


Quand le tintement de la cloche résonne jusqu’à l’horizon personne ne pourrait arrêter le retentissement, car il annonce l’arrivée nouvelle d’un Prince.

Le Dieu créateur a ordonné aux anges de glorifier la merveille qu’il vient de créer. Les anges, obéissants de leur état, ne cessent de lui chanter, de l’adorer. Tout petit, ce petit Prince a su laisser luire sur son visage l’heureux sourire pour enfin compléter le mystère de la nature.



Aujourd’hui, Dieu vient de rallumer la 29e chandelle de sa vie. Très chanceux, très heureux il a su réaliser de grand-chose dans sa vie que bon nombre de gens de son contemporain n’ont su réaliser de leur part.

Il a terminé ses études secondaires à 22 ans, quoiqu’il ait redoublé trois classes de son parcours scolaire ; il a aussi terminé son premier cycle universitaire à 26 ans. Il s’est marié à 25 ans et assume la paternité de son fils à 25 ans. Dans moins d’un mois, il est époux et père à la fois. Enseignant aussi.



Depuis le premier jour de sa naissance jusqu’à aujourd’hui, il reçoit la bénédiction de Dieu. Il a su faire de cette phrase sa chantante récitation : Ma famille et moi sommes bénis.

Très prestigieux, sobre, modeste, réservé, courageux, indulgent et austère à la fois, humain, patriotique, nationaliste, conciliant, responsable, prévoyant… il a su garder sa tête pondérée devant les difficultés et surmonter les obstacles avec courage. Pour lui, sa vie est le rêve du changement de son pays, Haïti qu’il aime et qu’il ne compte jamais abandonner. Il croit même que sa vie est porteuse de paix et de bénédiction. Très pacifique, mais il n’arrête jamais de méditer la phrase delphique de Gandhi : Mieux vaut être violent quand la violence remplit nos cœurs que de vêtir un manteau de non-violence pour cacher notre impuissance.



Il se vante, ou se surnomme, peu importe comment on le dise, LE CHEVALIER DE LA REVOLUTION ET LE MISSIONNAIRE DE LA JEUNESSE.



30 juillet 1983 – 30 juillet 2012

29 ans

www.princeletdeshommes.blogspot.com



samedi 28 juillet 2012

IMMORALITE DANS L'HUMANISME

Mwe pa vle fye rimè k’ap sikile nan moman an ki ta fè konprann ke Repiblik Dominikèn ta bay nou, Ayisyen, manje kaka nan salami, puiske mwen pa gen okenn prèv ; men tou mwen pa ekate posiblite pou sa ta fèt vrèman. Mwen pa ka avanse chif, ni tou mwen pa an mezi, pou m’ ta di me a konbyen edikasyon nou depan de Repiblik Dominikèn, a konbyen manje depan de li tou ; men sa mwen si de li sè ke Repiblik vwazin lan rèsponsab manje nou an gran pati. Mwen kwè Fernandez te di l’ nan deklarasyon l’, menm si mwen pa gen dat, « Mwen gen de pèp pou m’ edike e nouri. »


Sa pa te janm fè otorite nou yo ni cho ni frèt, mwen ka menm di ke yo te twouve l’ nòmal.

Si Dominiken ta bay nou manje kaka nan salami, mwen p’ap etone, puiske mwen konnen teknoloji a ap avanse, la syans ap pwogrese. Mwen te abitye ale Dajabon pou m’ rankontre ak bò pè m’ ki te konn prefere vini jwenn mwen lè l’ gen kòb ak lòt bagay l’ap voye pou manman m’. Gen anpil bagay ke te konn asiste a yo ki revòlte e ki fè mwen pa janm mete pye la ankò.

« Se ak dlo nan je ke m’ t’ap asiste a konbyen machandiz k’ap soti Repiblik Dominikèn pou rantre an Ayiti, lakay nou ; epi sibitman yon ti gran moun fanm, ke m’ estime ki te ka nan laj 60 lane konsa, ale tante pase ak yon ti kivèt ki gen anviwon 3 gode diri konsa pou ale vann lòt bò fwontyè a, Repiblik Dominikèn ; Sòlda dominiken yo pran diri a yo jete l’ nan rivyè a, yo kraze kivèt la e yo pouse gran moun lan fè l’ tounen. Sòlda nou yo, UDMO yo, pa di anyen. Mwen gen enpresyon yo ta kale gran moun lan mete sou li tou. »

Mwen wè kòman yo imilye ayisyen lòt bò a, kòman yo maltrete yo, yo touye yo tankou zannimo ki nan bouchri, yo vyole yo, yo rache yo, malgre tou anyen pa janm fèt.

Mwen konsatate ke lè Dominiken fè nou yon bagay mal, sa konsidere kòm divòsyon pou otorite, politisyen Ayisyen nou yo pou fè gagòt. Mwen gen enpresyon yo ta menm gen anvi ale mande Dominiken padon. Tankou yon pè Ayisyen te di l’, mwen pa sonje non li, « Se pou ayisyen ta mande Repiblik Dominikèn padon paske yo te oze okipe l’ pandan 21 lane. »

Pa gen anyen ki di poul n’ap manje ki soti lòt bò fwontyè a se pa ravèt, vè de tè ak lòt vye bèt ki kale yo. Sa pa enposib dayè. Ze yo kapab se bagay yo fè nan kouvez.

Dominiken yo bay nou poul la sou tout fòm. Yo bay nou poul la vivan, ze yo, do a, zel yo, kou yo, pye yo, kis yo, kè poul la. Pa gen anyen tou ki di ze an poud nou t’ap manje a se pa kaka poul la. Dominiken yo vann nou mori, yo vann nou zo mouri a e nou achte l’. Moun yo di l’ap bay sòs la gou.

Si orite yo ta mete an tèt ke si salami an ta fèt ak kaka e ke yo menn yo pa abitye manje l’, mwen konnen gen anpil nan yo ki kontan e k’ap di « MWEN PAPA, M’ PA ABITYE MANJE L’ », eben yo manje ze a, mayonèz, sòs tomat, èspageti, makawoni e tout lòt bagay ki soti Repiblik Dominikèn.

Mwen kwè ke otorite Ayisyen ak tout pèp la dwe pran yon desizyon fèm a sitiyasyon sa a, si se ta vre. Li lè li tan pou nou pwouve ke nou se Ayisyen tout bon e ke nou pa rejè Ayisyen. Ça veut dire que c’est nous qui avons fait l’hégémonie de la race noire, premier peuple noir indépendant aux yeux du monde, deuxième peuple libre et indépendant de l’Amérique. Je ne veux plus en dire trop.

JE SUIS HAITIEN, JE RESTERAI HAITIEN ET JE SUIS HONNETEMENT ET IMMODEREMENT FIER D’ETRE HAITIEN.

Visitez : www.princeletdeshommes.blogspot.com